Størst helserisiko knyttet til svevestøv og NO2

I de store byene er det særlig svevestøv som gir størst risiko for helseskader. NO2 bidrar også. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet.

Svevestøv består av partikler som er så små at de kan pustes inn. De største av disse partiklene avsettes i de øvre luftveiene. Mindre partikler med diameter under 10 μm (PM10) kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. Kartene under viser forventet forkortet levetid som følge av menneskelig bidrag av PM2,5 (diameter under under 2,5 μm) i Europa. Befolkningen i de sentrale delene av Europa var mest utsatt i 2000. Fram mot 2020 forventes en forbedring i situasjonen. Dette har skyldes at det er satt i verk en rekke tiltak og virkemidler for å forbedre den lokale luftkvaliteten.

Helseeffekter fra andre stoffer

Andre stoffer kan også gi helseskader. SO2 kan føre til lungelidelser både hos friske og astmatikere. Benzen og andre aromater, som for eksempel PAH, kan være kreftframkallende. CO reduserer blodets evne til å transportere oksygen og kan medføre hodepine, kvalme og problemer hos hjertepasienter.

Lokal luftforurensning kan gi effekter på økosystemer og vegetasjon

Lokal luftforurensning kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. Både NO2 og SO2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og NO2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner.

Tiltak for å redusere utslipp fra veitrafikk og kjøretøy:

• Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av veiprising, parkeringsrestriksjoner og kollektivsatsing. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger for å redusere totalt transportbehov, og få til en overgang til miljøvennlige transportformer. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging er et virkemiddel for dette.
• Tekniske tiltak kan brukes for å redusere eksosutslippene fra kjøretøyene. Utslippskravene til biler skjerpes stadig samtidig med at kvaliteten på bensin og diesel forbedres. Fra 1. januar 2005 ble det innført krav at om drivstoff til personbiler og tunge kjøretøy skal være svovelfritt. Bruk av piggdekk kan reduseres gjennom lokale forskrifter om piggdekkgebyr. Utslipp fra veitrafikken kan også reduseres gjennom økt bruk av alternative drivstoffer, for eksempel gass, biodiesel, hydrogen eller elektrisitet.

Tiltak for å redusere utslipp fra vedovner

Fra 1. juli 1998 ble det innført krav til utslipp av svevestøv fra nye vedovner som selges. For å redusere andelen eldre, forurensende ovner kan kommunene innføre panteordninger for å stimulere til at gamle over byttes ut med nye ovner med lave utslipp. Dette er forsøkt for eksempel i Oslo og Bergen. Andre aktuelle tiltak er installering av renseenheter på pipa eller montering av en etterbrenner i eldre forurensende ovner.

Tiltak for å redusere langtransportert forurensning

Langtransportert forurensning reduseres gjennom internasjonale avtaleverk og EU-direktiver. Eksempler på dette er konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning og EU-direktivet som skal begrense utslipp fra større forbrenningsanlegg. I tillegg kommer det et nytt direktiv som gir en øvre grense for utslipp av ulike stoffer ("Takdirektivet").

Hvor langt kommer vi med dagens tiltak og virkemidler?

Kommunene har satt i verk en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. Eksempler på slike tiltak er restriksjoner på bruk av piggdekk, hastighetsreduksjoner og vedlikehold av veier.

Det er viktig at nasjonale myndigheter legger til rette for at kommunene kan videreføre og intensivere dette arbeidet, samt gi kommunene nye virkemidler. For å oppnå gode resultater er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk, og et godt samarbeid både lokalt, regionalt og sentralt. Med dagens tiltak og virkemidler vil det være vanskelig å nå flere av de nasjonale målene og forskriftsfestede kravene til luftkvalitet.